Jonas Bendiksen - Det siste testamentet

Det er kø på Jonas Bendiksen i dag. Alle vil ha et ord med ham, og Foto.no har fått tildelt et 20 minutters vindu. Jeg føler det litt som jeg skal intervjue en filmstjerne, og får beskjed når jeg kommer at han antakelig er forsinket.

Etter dokumentarserie på NRK, bok og nå utstilling på Shoot Gallery, har Jonas Bendiksen, Norges eneste Magnum-fotograf, blitt allemannseie, og Norges nye kjendis-fotograf. Dette skyldes et relativt spesielt prosjekt han har jobbet med i hemmelighet i flere år, nemlig å fotografere folk som tror de er den tilbakevendte Jesus.

Hva er det du forsøker å formidle
Jeg går rett på sak og spør hva han egentlig prøver å gjøre her – har han reist rundt hele verden i flere år for å fotografere stormannsgale menn med stemmer i hodet?

-Selv om jeg kommer fra et gudløst hjem, har jeg alltid vært interessert i religion. Jeg ønsket å utforske hva tro egentlig er, og hva man kan tro på.

Jonas var ikke helt enig i beskrivelsen min, og forteller at han bevisst så etter personer som har en del følgere, har drevet med dette i mange år og har en klar og uttalt (eller skrevet) teologi.

-Det er ikke min oppgave å vurdere teologien til disse personene, men er den noe mindre plausibel enn de store religionenes teologi? Kontrer Bendiksen med. -Er det å følge disse personene noe rarere enn å tro på de etablerte religionene?

-I Paulus står det at «Jesus vil komme tilbake som en tyv i natten», at du aldri vil være klar når han kommer. Kan han ikke like godt komme tilbake som ett av disse menneskene – et menneske som ikke menger seg med maktpersoner, men som snakker til vanlige mennesker og outsidere? Fortsetter Jonas ivrig.

Jeg var litt nervøs før intervjuet, med begrenset tid, og forventet kanskje et intervjuobjektiv som egentlig var lei av intervjuer nå, og hadde svart på alt før, men det var tydelig at vi fant et tema som interesserte ham, og det var til tider vanskelig å komme til orde med spørsmål mens min tilmålte tid gikk.

-En av Jesusene jeg fotograferte, INRI Cristo, sier at formuleringen fra Bibelen, om at Jesus skal stige ned fra skyene, bare er et bilde på ham selv som reiser rundt i verden i jetfly, noe som er en svært rasjonell tolkning av noe som ikke kunne vært skrevet mer konkret for 2000 år siden, forteller Jonas.

Tittelen på boka og utstillingen, Det siste testamentet, er også navnet på skriftene til flere av Jesusene. Første gang jeg hørte tittelen var jeg redd for at Bendiksen selv hadde fått en åpenbaring, men det viste seg fort at dette bare var nok et fotoprosjekt fra en fantastisk fotograf som reiser verden rundt og fotograferer ting vi gjerne vil se, men ikke visste at vi ville se før han viser oss det. Slik er det også denne gangen, og selv om dette prosjektet kan høres kjedelig ut, er bildene fantastiske. De formidler historier slik bare en stor mester kan, samtidig som de har en estetikk som framhever ro og harmoni.

Jeg spør om dette er et spark til etablerte religioner og trossamfunn, ved å vise at hvem som helst kan tro på hva som helst. Jonas er fortsatt like gudløs som han alltid har vært, men har fått et litt mer ydmykt forhold til hva tro betyr for folk, og vil ikke si seg enig. Han drar litt på det og sier at «Jeg vil bare vise at den ene troen ikke er noe bedre enn den andre. Hvem har definisjonsmakten på hva som er akseptabel tro og hvem som er gale og bør sperres inne?»

Noen fotografiske spørsmål
Vi må avbryte den teologiske diskusjonen der, og bevege oss over på det fotografiske. Det som imponerer meg, rent bortsett fra resultatet, er at han har fått lov til å fotografere disse menneskene. De må ha hatt en rekke journalister og fotografer på besøk før, som kanskje først og fremst var ute etter et freakshow. Hvordan fikk du innpass, og sett på som noe annet?

-Jeg møtte dem som mennesker og viste nysgjerrighet. Jeg satte meg inn i teologien og skriftene deres, og viste at jeg var interessert. Det tok mye tid, og for ett av motivene mine, Vissarion i Sibir måtte jeg besøke menigheten tre ganger før jeg fikk fotografere ham.

Jonas er kjent for å gå helt inn for oppgaven når har først setter i gang. Da han jobbet med prosjektet «Places we live», bodde han i slummen i Nairobi. Denne gangen måtte han en gang dele seng med Jesus. Det er klart man kommer nærmere folk på den måten.

NRK laget en dokumentarserie om dette prosjektet, og jeg lurer fælt på hvordan det påvirket jobben hans, om det ikke ble vanskelig å komme innpå folk eller unngå at motivene lot seg påvirke av TV-teamets tilstedeværelse.

-Jeg forsøkte å holde dette hemmelig, men Håvard Bråten i NRK fikk nyss om det, og ønsket å lage noe om det. Til min overraskelse gikk jeg med på det. Men Håvard og kameramannen var utrolig profesjonelle, og var aldri i veien. De visste når de skulle trekke seg unna, og visste hvordan de skulle opptre for ikke å ødelegge for meg. Avtalen var også at de ikke kunne sette opp lys. Det skal også sies at de kun var med på de siste besøkene, og jeg hadde allerede blitt kjent med folkene og tatt de fleste bildene jeg skulle ha. Derfor var det ikke noe problem å ha med et TV-team.

Hva slags mennesker var det du møtte
Tiden er i ferd med å renne ut for oss, men jeg vil litt tilbake til menneskene på bildene – til Jesusene hans. Hva slags folk var dette, var det manipulatorer som ønsket seg penger og makt, eller var det mennesker som genuint ville formidle et budskap? Og hvordan fant han dem egentlig har du bare googlet?

-På en måte kan du kalle det en dyp form for googling. Noen av dem er så etablerte og kjente at det ligger mye om dem på nettet allerede. I andre tilfeller måtte jeg finne dem i lokalaviser fra Kwazulu Natal, noe som er litt vanskeligere tilgjengelig, forteller Bendiksen.

-Jeg forsøkte bevisst å unngå de midlertidig psykotiske tilfellene. Jesusene jeg møtte var oppriktige mennesker som stort sett jobbet motstrøms og ikke hadde mye gods og gull. Det var noen av dem som helt klart hadde makt over en del andre mennesker, men jeg har ikke inntrykk verken av at de gjorde dette for å få makt, eller at makten ble misbrukt. Det har jeg sett mye mer av i etablerte trossamfunn. Min oppfatning var at de handlet etter sin overbevisning og ønsket å bygge et samfunn, ikke for å meske seg på andres bekostning. Enkelte av dem var også svært dårlige manipulatorer, avslutter han.

Jonas Bendiksen er lett å prate med, og jeg det er hundre andre ting jeg gjerne ville snakket med ham om. Men tiden er ute, og jeg rekker bare å gratulere ham med TV-serie, bok, utstilling og 40-årsdag.


Redaksjon i Foto.no er redaksjonelt uavhengig av butikken og nettbutikken, men drives av inntektene derfra. Så hvis du setter pris på nettstedet og tjenestene vi tilbyr, og ønsker å se det videreført og forbedret, er vi svært takknenmlige hvis du vurderer å handle hos oss neste gang du trenger fotoutstyr eller å få laget bilder.
Du finner butikken vår i Barcode, rett ved spor 19 på Oslo S.
Nettbutikken finner du her.